Norsk, nordmenn og Norge 2, Antologi: Textbook for Intermediate Norwegian

Norsk sprakhistorie og dialekter

Norsk sprakhistorie og dialekter Sn0 eller sne? 5 Hvorfor er dansk, svensk og norsk sa like? og Hvorfor er det to skriftsprak i Norge? For ~ kunne svare p~ disse sp(l1rsm~lene m~ vi kjenne litt b~de til spr~khistorie og til Norges historie. Sprakhistorie Vi deler inn spr~kene p~jorda etter spr~k-retter. Norsk h(l1rer til den 10 indoeuropeiske spr~krett. Indoeuropeiske spr~k h(l1rte opprinnelig hjemme bare i Asia og Europa, men n~ er de spredt ogs~ til de andre verdensdeler ved utvandring. Vi deler denne spr~kretten i flere stammer, f.eks. den slaviske, den romanske og den germanske. 15 Dette er noen indoeuropeiske spr~kstammer og spr~k: Det spdiket som samene bruker, er ikke et indoeuropeisk spr~k. Det er i slekt med finsk og ungarsk. 293 294 5 10 Norges to skriftspnik Gammelnorsk I vikingtiden og f0r var spraket i Norge ikke sa forskjellig fra spraket i Sverige og Danmark. Men etter hvert ble forskjellen st0rre. Vi vet litt om hvordan spraket vart utviklet seg fra omkring 200 e. Kr., for vi har funnet runeinnskrifter fra denne tiden. f uparkgw hnljpcRs t bern I ng d 0 (runealfabetet) Omkring ar 1000 kom kristendommen til Norge, og samtidig kom det latinske 15 aifabetet. Snart ble lovene og gudekvadene og sagaene skrevet ned. Spraket som ble brukt, kaller vi gammelnorsk. Her er en pr0ve: 20 HaJfdan svarti haf5i meira riki en hans foreldri. Hans kona var Ragnhildr , d6ttir Haralds gullskeggs konungs i Sogni. pau attu son saman, sa yar Haraldr kalla5r, pvi at Haraldr m65urfaoir hans gaf honulll nafn sitt, ok t6k hann sveininn til sin ok ger5i hann f6strson sinn ok gaf honum alt riki sitt eptir sina daga. (Snorre.) Dansketid Som vi ser, er dette spraket svrert forskjellig fra det vi bruker i dag. For a 25 forsta grunnene til det rna vi vite litt om Norges historie i tiden mellom 1300 og 1800. 11349 kom Svartedauden til Norge. Nesten bare prestene var skrivekyndige. Men prestene var ogsa leger, de gikk rundt og stelte med de syke, og svrert mange av dem ble smittet og d0de. Dermed ble det smatt med riktig bruk av det gamle skriftspraket. 30 Norges to skriftspnik I 1380 kom Norge i unionen med Danmark. Danske embetsmenn ble sendt hit opp, og etter hvert ble embetsspdiket dansk. Ogsg nordmennene gikk over til g skrive dansk. Det gamle norske skriftsprgket virket etter hvert fjernt og uforstgelig fordi talesprgket hadde utviklet seg bort fra det. pg 1500-tallet kom reformasjonen, og da fikk vi bgde danske prester og 295 35 danske bibler. Snart etter ble ogsg de norske lovene oversatt til dansk. 40 Resultatet av alt dette ble at vi fikk et dansk skriftsprgk i Norge. pg 1700tallet ble dette skrevet: Med alt dette har denne Mand Feyl Bom andre. Han skriver over alt, uden at forstaae alt; han trmnger iblant ikke giennem Overfladen. Han har endnu fleere Feyl fra en anden Side. Han elsker lEren og Penger; han elsker begge Deele for meget, men den f~rste har frembragt hans ud~delige Verker, og ved de sidste underst~tter han Skribentene, som slet 191nne ham derfor. (Claus Fasting.) Men skriftsprgk og talesprgk er to forskjellige ting. Talesprgket i byene ble 45 nok pgvirket av dansk, men ikke talesprgket i bygdene. Det var norsk, men det var ikke gammelnorsk, for det hadde ogsg forandret seg i 10pet av denne lange tiden. 50 Talesprgket var delt opp i mange dialekter, slik at det ble stor forskjell pg f.eks. 0stnorsk og vestnorsk. Det er en forskjell vi lett nok kan h0re den dag i dag. Nasjonal selvstendighet Sg kom 1814. Norge ble fri fra unionen med Danmark, og ng mente mange at vi mgtte fg vgrt eget skriftsprgk. Det var to veier g gg for g ng det mglet: 1. Fornorsking: Henrik Wergeland (og andre) mente at vi kunne fornorske skriftsprgket med ord og vendinger som var hentet fra talesprgket. Da ville 55 skriftsprgket litt etter litt bli norskere. 296 Norges to skriftspnik 2. Millreising: Ivar Aasen ville ta alt det som var felIes for de gamle dialektene og bygge opp et skriftsprdk pd det. Denne planen gjennomf0rte han omkring 1850, og det nye skriftsprdket kalte han landsmal. Dermed hadde vi fdtt to skriftsprdk i Norge, og da begynte ogsd det som vi 60...