Norsk, nordmenn og Norge 2, Antologi: Textbook for Intermediate Norwegian

Fra barnas verden

Fra barnas verden 5 10 15 20 25 30 35 40 Bametime for de minste: "Ole Aleksander steller hjemme" av Anne-Cath. Vestly En dag var moren til Ole Aleksander Filibom-bom-bom syk. Hun var sd skrekkelig varm i hodet og hostet og nflSs, og bdde far og Ole Aleksander sa at hun mdtte ligge i sengen sin hele dagen. Far laget frokost til dem, men etterpd mdtte han jo gd pel arbeidet sitt som han pleide, og sd sa han til Ole Aleksander:«I dag md du vrere flink gutt og passe godt pd mor og stelle bra med henne til jeg kommer hjem igjen.»«Det kan du stole pd!» svarte Ole Aleksander, og sd marsjerte han ut pd kjflSkkenet og tok pd seg mors hvite forkle. Da han kom inn igjen til mor, ld hun og leste i en bok.«Nei, lille venn, det kan du nok ikke fa loy til,» sa han. «Nd skal du ha armene godt under dynen og bare ligge stille.»«Jamen det er sd kjedelig, kanjeg ikke fd lese lite grann fflSr jeg sovner?»«Du skal ha det kjedelig, for da blir du mye fortere frisk. Du viI vel gjerne bli frisk igjen, sd du kan fd vrere med meg ut og gd!»«Ja-a-a,» sa mor. «Men kan jeg ikke bare fd loy til d lese denne ene siden av boken?»«Ikke tale om!» Ole Aleksander var streng. «La meg nd slippe d si dette flere ganger. Skal jeg riste puten din?»«Ja takk,» sa mor. Mors pute var noksd tung, sd det var ikke sd lett d fd ristet den, men Ole Aleksander la den pd bordet og bokset IflSS pd den alt han kunne. Han la den tilbake i mors seng, og mor sa at den var helt fin. Sel begynte han d re opp fars seng. Han bokset litt pa hans pute ogsd, og la sammen pyjamasen hans. Og sd var det fars dyne da. Den var tung den. At far kunne orke d ha noe sd tungt over seg! Ole Aleksander stod og sd pd den -- lenge. Sd fant han did. Han krabbet opp i sengen og tok et godt tak i dynesnippen, og sd hoppet og spratt han alt han orket for d fd ristet pd fars tunge dyne. Han fikk iallfall ristet veldig pd seg selv. Fars dyne begynte d gli ned pd gulvet, men Ole Aleksander merket ingenting, for dette var skrekkelig moro. Han tviholdt pd dynesnippen og hoppet videre. Plutselig var det akkurat som fars dyne ble enda tyngre. Den begynte d trekke i ham, for nd ld jo mesteparten av den pd gulvet. FflSr Ole Aleksander visste ordet av det, stupte han ned i dyneklumpen og gikk rundt noen ganger der inne -- og sd ble han liggende helt stille.«Hei, gutten min, hvor ble det av deg?» ropte mor. Ole Aleksander kom langsomt krypende ut.«Jeg er en snegl, og dette er sneglehuset mitt,» sa han.«Se d fd sneglehuset opp i sengen igjen da,» sa mor, «ellers blir det sd svart.» Ole Aleksander greide ikke rikke pel huset sitt engang, og mor mdtte ut av sengen og hjelpe ham. Sd var fars dyne i fars seng, og fars seng var redd opp. Da ringte telefonen. Ole Aleksander for ut og tok den.«Hallo!» sa han.«Hallo,» sa en dame i telefonen. «Hallo, er dette deg, Ole Aleksander Filibom-bom-bom? Dette er tante Lissi, jeg viI gjerne snakke med din mor.» 45 «Nei, det kan du nok ikke,» svarte Ole Aleksander. «Hun er syk og hun far ikke loy til d gd ut av sengen.» 171 172 Ole Aleksander steller hjemme«A, sft leit,» sa tante Lissi. «leg som hadde tenkt ft fft henne med ut i byen i dag. Ja, ja, jeg fftr heller komme oppom og snakke litt med henne da.»«leg tror ikke hun har noe godt av det,» sa Ole Aleksander. 50 «Jamenjeg skal bare vrere en liten stund, skj0nner duo Det er noe jeg absolutt skulle snakket med henne om.»«Nei, det blir for mye brftk. Kom heller en annen dag du, sft skal vi ha det sft koselig sft.» Og sft la hun pft r0ret. 55 Da han kom mn igjen til mor, satt hun i sengen og strikket.«Neimen skj0nner du ikke hvajeg sier til deg i dag, da mor? Du blir ikke frisk pft denne mftten. Sft legg deg ned...