Norsk, nordmenn og Norge 2, Antologi: Textbook for Intermediate Norwegian

Jul

Jul Julenissen av Anne-Lise Mellbye V§re dagers julenisse er kjent som en gammel, godmodig mann med langt hvitt skjegg, r0d lue og r0dfrakk, ofte kantet med hvitt, som den engelske eller amerikanske Santa Claus. P§ ryggen beerer han en sekk full av gaver. Hvert §r kommer han med den samme hilsenen: «Er det noen snille barn her?» Mange barn 5 tror han bor p§ Nordpolen og at han resten av §ret er travelt opptatt i sitt juleverksted med § lage julegaver. 10 Men hvor kommer han fra, hvem er han og hvordan er hans historie? Selv om skikken med julenissen er vel forankret i folketroen, er det f§ som kjenner hans opprinnelse. St. Nikolaus er forbilde for dagens julenisse. Navnet nisse kommer av Nils som er forkortelsen for Nikolaus. St. Nikolaus var f0dt i §r 270 og ble biskop i byen Myra i Lilleasia. I §r 325 var han til stede p§ det ber0mte kirkem0tet i Nikea hvor trosbekjennelsen ble avfattet, 15 og led senere meget under den romerske keiser Diokletians kristendomsforf0lgelse. Mange §r etter ble han kanonisert til skytshelgen for barn og sj0farende. Det fortelles mange legender om hans kjeerlighet til barn. Han ble opph0yet til helgen i det 9. §rhundre og ble sveert populeer. I Nederland ble ogs§ St. Nikolaus minnet. Det var fest i kirkene, og en mann 20 utkledd som den hellige Nikolaus red rondt p§ en hvit hest og delte ut gaver. Den tyske St. Nikolaus-tradisjonen er antagelig den som har hatt st0rst innflytelse hos oss. Barna mottok gaver fra ham. De satte tallerkener eller sko under sengen og hang opp str0mper, i h§p om at de i 10pet av natten skulle bli fylt medgaver. 155 156 25 Julenissen Fra flere distrikter i Norge kan folk fortelle om lignende mater a motta gayer pa. Noen fant gayer under hodeputen, andre ved grua, eller i skaler som de selv hadde satt fram. De var overbevist om at gavene ble skjenket av julenissen. Var nordiske nisses historie var likevel svrert annerledes enn St. Nikolaus'. Det var knyttet mye overtro til ham. Navnet varierte fra distrikt til distrikt: Nisse, 30 plasskall, gardvord, godbonde, tunkall, tunvord, haugbonde, osv. Utseendemessig lignet han svrert lite pa var navrerende nisse. Han var liten, gra eller blakledd, hadde langt skjegg og nisselue. Han hadde bare fire fingre, tommelen manglet. Det sies at han tilh0rte de underjordiske. Gammel tro mente ogsa at nissen var den opprinnelige bureiseren og den f0rste som kom for a bosette seg pa garden. Hans 35 primrere oppgave var a beskytte gard og grunn, spesielt husdyr og uthus. Han var en bestemt liten herre som det stod respekt avo Det fortelles om ham at han hadde en seng reservert for seg inne i huset. Sengen matte ikke brukes av andre, da ble de kastet ut. Han holdt orden pa garden og var til god hjelp dersom han fikk sin julegr0t med sm0r i eller, pa andre steder, 01 og lefse julaften. Dette matte for all del ikke 40 glemmes, og ble han ikke tatt hensyn til, kunne han stelle i stand mye brak, ja sa mye at gardsfolket matte reise fra gard og grunn. Det gar mange historier om nissen: Pa en gard fikk husbonden en dag 0ye pa nissen som hadde vrert til god hjelp 45 for han. Mannen syntes han var darlig kledd og la derfor senere nye klrer ut til nissen, men fra da av forsvant han fra g.hden og det var ingen hjelp a fa. Det viste seg at fikk nissen for mye, drog han sin vei. En annen historie forteller:«lulekvelden hugsa dei gamle pa at det var andre som h0yrde til pa ein 50 skikkelig gard enn dei som var samla i stugum. Og desse som heldt til ute, og som dei til dagleg ikkje sag, laut da fa vera med og smaka av gode som julekvelden baud pa. Julenissen 157 p~ Tordhol skulle ei gjente p~ l~ven med rumgr(i'jt (r(i'jmmegr(i'jt) ~t tuftkallen ein julkveld. Men s~ ~t ho opp grauten sj(i'jlv -- ho meinte det var berre tull at det var nokon p~ l~ven som ville ha mat. Da ho sette fr~ seg fatet, kom ein liten kar bort til 55 henne, og han sa: «A, du skal f~ danse med dankare duo Adu skal f...